Valg av hjelpemidler

Tiltakene kan være endring av omgivelser, personlig hjelp, eller endring av måte å gjøre noe på. Den individuelle vurderingen av behov er grunnlag for valg av tiltak. Når den er gjort, prøver man å finne hjelpemidler som i størst mulig grad passer til behovet og ønskene hos personen det gjelder. Pårørendes behov bør også være med i planen.

Det beste er at hjelpemidlene introduseres så tidlig som mulig i sykdomsprosessen. Da har brukerne evne til å lære og forstå å bruke hjelpemidler, også senere i sykdommen. Det anbefales å introdusere ett produkt av gangen, for å unngå forvirring og frustrasjon. Dersom hjelpemidlene fører til dette, må de ikke brukes.

Samarbeid mellom helsetjenesten og pårørende
Hjelpemiddelsentralens rolle
Brukerkrav til hjelpemidlene
Etiske spørsmål ved valg av hjelpemidler for varsling
Samtykkekompetanse
Eksempel på etiske spørsmål
Viktige spørsmål
Diskuter alternativer

Samarbeid mellom helsetjenesten og pårørende
Fastlegen vil oftest være den første man kontakter ved mistanke om demens. Derfor må fastlegen være bevisst på å henvise til kommunens demenskoordinator eller ergoterapeut som kjenner til slike hjelpemidler.

I kommunen er det vanligvis ergoterapeut som har hovedansvar i forhold til prosedyre omkring hjelpemidler. For å sikre gode løsninger må fagpersonene ha et strukturert samarbeid, med respekt for hverandres kompetanse, for demensrammedes innspill og pårørendes kunnskap og erfaring. Særlig gjelder dette samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Ved klare prosedyrer for samarbeid går ansvarsfordelingen bedre, og personen med demens og pårørende slipper den frustrasjon som uklare ansvarsforhold kan skape. 

Hjelpemiddelsentralens rolle
Hjelpemiddelsentralen har ansvar for å vurdere og innvilge søknader om hjelpemidler og for å holde lager av - eller skaffe hjelpemidler. Fagpersoner lokalt eller brukere selv skriver søknad etter å ha vurdert behovet og innhentet informasjon om hvilke hjelpemidler som er best egnet. Kommunale fagfolk må alltid følge opp og veilede i bruk. Hjelpemiddelsentralene har også fagpersoner som kan hjelpe til å vurdere og veilede ved mer kompliserte hjelpemidler, der andre fagfolk ikke har kompetanse.

Det finnes hjelpemiddelsentraler i alle fylker. På www.nav.no  finnes en liste over alle landets hjelpemiddelsentraler.

Brukerkrav til hjelpemidlene
For brukere med kognitiv svikt er det en del generelle krav til hjelpemidler som man må ta hensyn til ved valg av løsninger.

Etiske spørsmål ved valg av hjelpemidler for varsling
Når man foreslår å bruke hjelpemidler som berører temaet overvåking kontra frihet, reises det ofte spørsmål om den etiske siden ved slik bruk. Særlig gjelder dette når sikkerhet og trygghet må ivaretas spesielt. Personer med demens forstår ofte ikke selv farene for brann, ”vandring” ut, fall eller andre uhell som kan ha store konsekvenser.

Vanlig trygghetsalarm som vedkommende selv utløser er ikke å anbefale for personer med demens, med mindre de er fortrolige med slik bruk fra før. Derfor kan det være behov for å bruke automatisk varsling for å kunne melde fra om at uhell er i ferd med å skje eller har skjedd. De som varsles kan være pårørende, hjemmebasert omsorgstjeneste, personalet på institusjon eller alarmsentral.

Samtykkekompetanse
En person som er myndig har samtykkekompetanse, og skal alltid være med på beslutninger. I kapittel 4 om anskaffelse og oppfølging, omtales det spesielt hva som gjelder når en person ikke har samtykkekompetanse. Når en person ikke har samtykkekompetanse, skal alltid pårørende trekkes inn. Nytt i kapittel 4 A i Pasientrettighetsloven trådde i kraft i 2008.

Her kan du se et eksempel på prosedyre når en person ikke har samtykkekompetanse. Skjemaet er utarbeidet med bakgrunn i et skjema som brukes i Bydel Sagene i Oslo.

Eksempel på etiske spørsmål

1. Varsling av pårørende eller personalet om hvor Hansen befinner seg når han går en tur. Dreier det seg om overvåking eller frihet til å gå en tur uten fare for å rote seg bort, fordi noen vet hvor han er?

2. Varsling av personalet eller pårørende om at fru Jensen ikke er tilbake i sengen 30 minutter etter at hun har gått på toalettet om natten. Er dette trygghet eller overvåking som krenker personvernet?

Diskuter alternativer
Når etiske spørsmål skal diskuteres, må alternativer alltid stilles opp mot hverandre. Den minst inngripende løsningen anbefales brukt, men det er nødvendig å se på konsekvensene før man velger. Konsekvensene ved ikke å bruke varsling kan være vel så uetiske som å bruke varsling. Dette dreier seg om vanskelige avveininger, men det viktigste er å holde fokus på brukernes behov for å kunne ha et tilfredsstillende liv, uten å utsette seg selv og andre for risiko og ulykker.