God ernæringspraksis

 

Utskriftsvennlig versjon av God ernæringspraksis finner du her

 

 

 

God ernæringspraksis
For God ernæringspraksis, følg de fem punktene i sirkelen som vist på figuren. Dokumenter i Gerica, se manualen for Dokumentasjon av ernæringsarbeid i Gerica

God ernæringspraksis bidrar til at personer i ernæringsmessig risiko eller som er underernærte blir identifisert og får en målrettet ernæringsbehandling
 

1. God ernæringspraksis

• Regelmessig veiing er den enkleste metoden for å vurdere ernæringsstatus. Vekt dokumenteres i Gerica
• I Oslo kommune brukes skjemaet MNA (Mini Nutritional Assessment) i hjemmetjenesten for å kartlegge ernæringsstatus og faktorer rundt brukerens mat og måltider. Skjemaet finnes i Gerica.
• Observasjoner av mat- og måltidssituasjonen og andre faktorer kan gi verdifull informasjon om brukerens ernæringsstatus. Huskeliste for ernæringsobservasjon fra kompetansehevingspakken Trå lekkert kan være et nyttig hjelpemiddel. 
   

2. Vurder ernæringsbehov
Tommelfingerregler for å beregne ernæringsbehov per døgn er:

Energi	30 kcal/kg kroppsvekt/døgn
Protein	1 g/kg kroppsvekt/døgn
Væske	30 ml/kg kroppsvekt/døgn

 

 

Ulike aktivitetsnivå og sykdommer kan påvirke, se Kosthåndboken kapittel 9.

Observasjoner av mat- og måltidssituasjonen og andre faktorer kan være viktige for å vurdere ernæringsbehov. Huskeliste for ernæringsobservasjon fra Trå lekkert kan være et nyttig hjelpemiddel.
 

3. Vurder matinntak i forhold til behov
Det finnes ulike metoder for å vurdere matinntak i forhold til behov:

• Med spise- og drikkelister kartlegges alt brukeren spiser og drikker i løpet av en eller flere dager. Eksempler på lister finnes i Kosthåndboken kapittel 9
• Matkortet er utviklet spesielt for hjemmeboende eldre og kartlegger blant annet måltidsfrekvens og inntak av viktige matvaregrupper. Matkortet  og informasjon om bruk finnes på Helseetatens nettsider for bestilling av materiell
• Observasjon, bruk gjerne Huskeliste for ernæringsobservasjon fra Trå lekkert
   

4. Lag ernæringsplan og sett i gang tiltak
Personer i ernæringsmessig risiko eller som er underernærte skal ha ernæringstiltak i tiltaksplanen i Gerica. Mat og drikke som tilbys må dekke behov for energi, protein og væske.

Samarbeid med bruker og pårørende ved utforming av ernæringstiltak. Beskriv ernæringstiltak nøyaktig med hva, hvor ofte, hvordan og hvorfor, samt når evaluering skal skje.

Ernæringstrappen kan være et hjelpemiddel når ernæringstiltak skal iverksettes. Vurder først tiltak på de laveste trinnene, se Kosthåndboken kapittel 10.
 

 5. Følg opp og evaluer
Ernæringstiltakene følges opp gjennom arbeidslisten. Tjenesteansvarlig/primærkontakt skal ved behov veilede om hvordan følge opp ernæringstiltak i praksis, og har ansvar for at ernæringstiltakene evalueres.

Samarbeid
Samarbeid er viktig for å ha god ernæringspraksis. Det er nødvendig å samarbeide med brukeren selv, og andre som er involvert i brukerens ernæringssituasjon. Det kan være pårørende, kolleger i hjemmetjenesten, tjenesteansvarlig, primærkontakt, fastlege, klinisk ernæringsfysiolog, tannpleier, fysioterapeut og ergoterapeut.

 Sentrale verktøy i arbeidet med God ernæringspraksis

• Kosthåndboken, kapittel 9 og 10, Helsedirektoratet 2012
• Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, Helsedirektoratet 2009
• Manual for Dokumentasjon av ernæringsarbeid i Gerica (finnes også i Gerica)
• Huskeliste for ernæringsobservasjon
• Matkortet og informasjon om matkortet på Helseetatens nettsider for bestilling av materiell
• Skjema MNA som finnes i Gerica eller som vedlegg i Kosthåndboken