Medisinske tilstander, medikamenter og bivirkninger

Innhold

Praktisk eksempel: les mer

Demens
Forekomsten av demens øker. Årsaken til det er hovedsaklig økt levealder. Hukommelse, kognitiv funksjon, oppmerksomhet og følelsesmessige funksjoner svekkes. Hovedformålet med ernæringstiltak til personer med demens, er å sikre at det spises variert mat, øke livskvaliteten og å unngå underernæring. Depresjon og underernæring kan føre til demensliknende symptomer som hukommelsessvikt, forvirring og redusert forståelse. Dette må ikke forveksles da behandling av disse tilstandene vil føre til bedring i den kognitive funksjonen.

Ernæringsrelaterte utfordringer:

• Vekttap er vanlig ved demens og inntreffer ofte tidlig i forløpet
• Økt aktivitet ved rastløshet som vandring og ikke å sitte stille, øker energibehovet
• Evnen til å lukte svekkes, det gjør det vanskeligere å identifisere og smake mat
• Hukommelsestap kan gjøre det vanskelig å handle, lage mat, og huske å spise
• Bevegelseshemning (apraksi) kan gjøre det vanskelig å bruke bestikk
• Manglende gjenkjennelse (agnosi) gjør det vanskelig å kjenne igjen gjenstander
• Å glemme ord og benevnelser gjør det vanskelig å navngi matvarer man ønsker

Praktiske tips:

• Server energirik mat (eks. helmelk, smør/margarin, olje, ost og ingen lettprodukter)
• Tilby mellommåltider (eks. frukt, nøtter, sjokolade, yoghurt) og dessert
• Mat vekker minner – spør pårørende om favorittmat og tidligere vaner
• Siden vekttap er vanlig bør bruker veies regelmessig
• Å være med i pådekning eller matlaging kan gi signaler om at det er tid for mat
• Rødt tilbehør til maten (eks. tyttebærsyltetøy) retter oppmerksomhet mot maten
• Viktig med kontrast mellom mat og tallerken og mellom tallerken og bord eller duk
• Sett mat og drikke i synsfeltet og gjør det tilgjengelig for bruker
• Unngå for mange gjenstander på bordet da dette kan forvirre
• Musikk i bakgrunnen kan være beroligende, men unngå for mye støy
• Personal som demonstrerer og setter i gang måltidsaktiviteten kan være til hjelp
• Ved demens kan man trenge påminnelser om å fortsette å spise underveis i måltidet
• Observer spisefunksjon og bruk av bestikk, tilpass maten ved behov
• Les mer om kosthold ved demens i Kosthåndboken
• Les mer om tilrettelegging av omgivelser ved kognitive utfordringer ved Almas hus
• Last ned brosjyren Det gode måltid om ernæringsarbeid ved demens
• Oversikt over hjelpemidler finnes på Hjelpemiddeldatabasen

KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom)
KOLS er en kronisk sykdom hvor luftveiene innsnevres slik at det er tungt å puste. En viktig faktor for bedring av tilstanden, ved siden av røykestopp og fysisk trening, er å sikre et godt kosthold for å unngå vektnedgang og underernæring. Undervekt rammer 30 % av de med KOLS (definert som KMI < 21) og bør oppdages tidlig for å forebygges og behandles. Underernæring kan oppstå ganske tidlig i forløpet, blir vanligere med utvikling av sykdommen og er en uavhengig risikofaktor for tidlig død som følge av KOLS. Hovedformål med ernæringsbehandling er symptomlindring, bedre resultat av øvrig behandling og bedre livskvalitet.

Ernæringsrelaterte utfordringer:

• Økt risiko for å utvikle osteoporose pga. behandling med steroider, inaktivitet, undervekt og lavt inntak av vitamin D og kalsium
• Vekttap på grunn av økt energibehov og lavere inntak av mat
• Nedbryting av muskulatur grunnet lavt proteininntak, inaktivitet og medisiner
• Tap av appetitt, og tidlig metthetsfølelse
• Depresjon og manglende krefter til matlaging
• Pustestopp (dyspné) kan øke under måltid og gjøre det vanskelig å spise
• Vekttap er vanlig, men opprettholdelse av vekt (KMI 25-26), har positiv effekt på KOLS
• Fedme (KMI > 30) øker risiko for pustestopp om natten og bør behandles

Praktiske tips:

• Sørg for en proteinrik kost (melk, ost, kjøtt, fisk, egg, bønner og linser)
• Energi- og næringstett kost bør benyttes, les mer i Kosthåndboken
• Mellommåltider er viktig – det vil si små og hyppige måltider
• Et sent, lite kveldsmåltid for å unngå nattfaste på mer enn 11 timer
• Kartlegg om bruker har utfordringer knyttet til mat og måltider (fysisk, psykisk)
• Nok vitamin D og kalsium (laks, makrell, sild, ørret, melk, ost, yoghurt, tran)
• Ved fedme (KMI > 30), må vektreduserende behandling inkludere fysisk aktivitet for å bevare muskelmassen

Hjertesvikt
Ved hjertesvikt er hjertets evne til å pumpe blod nedsatt slik at ulike organer ikke får nok. Dette påvirker kroppen på flere måter. Pustestopp (dyspné) kan gjøre det vanskelig å spise og føre til utmattelse og tretthet. Medisiner kan påvirke matlysten negativt. Disse faktorene gjør derfor at underernæring er vanlig hos personer med hjertesvikt. Underernæring og vekttap fører også til tap av hjertemuskulatur og bør unngås eller behandles da det forverrer tilstanden ytterligere og fører til dårligere prognose.

Ernæringsrelaterte utfordringer:

• Nyrene får mindre blodgjennomstrømning og salt og væske hoper seg opp i kroppen
• Nedsatt appetitt er vanlig, blant annet på grunn av medikamentell behandling
• Tretthet og pustestopp kan også føre til vansker med å spise
• Energibehovet kan også stige grunnet økt arbeidsbelastning for hjertet og lunger
• Overvekt og fedme øker hjertets belastning og bør også behandles

Praktiske tips:

• Væskebegrensning skal kun forordnes av lege
• Legg merke til eller spør om matlyst – det er viktig å forebygge underernæring
• Samtidig som underernæring forebygges eller behandles, er det viktig å tenke på at dersom hjertesvikten skyldes tette blodårer eller høyt blodtrykk, bør hjertevennlig kost benyttes. Denne kosten består av grove kornprodukter, gunstige fettsyrer fra planter og fet fisk (eksempel plantemargarin på brødskiva, makrell og laks), frukt og grønnsaker. Er brukeren gammel, er det viktigst å fokusere på at det spises nok mat enn hva denne maten består av
• Bistå ved tretthet og kraftløshet da det påvirker evnen til å ta seg mat og å spise
• Vær forsiktig med salt som salting av mat, ferdigprodukter og salte drikker ved væskeansamling
• Ved tretthet, sørg for at bruker får hvile før måltidene
• Energi- og næringstett kost bør benyttes, les mer i Kosthåndboken
• Benytt små, hyppige og næringsrike måltider da store måltider belaster hjertet ekstra
• Ved tidlig metthet, server drikke etter mat

Bivirkninger av medikamenter
Bruk av flere medikamenter samtidig (polyfarmasi) øker risikoen for bivirkninger. Samspillet (interaksjoner) mellom ulike virkestoffer kan føre til at nye og uventede bivirkninger oppstår. Bivirkninger kan påvirke appetitt, munnstatus, vanskeligheter med å spise og omsetning av næringsstoffer (metabolisme).

Noen eksempler på mulige bivirkninger:

• Dehydrering
  Kan komme av vanndrivende medikamenter (diuretika)

• Magesår
  Kan komme av betennelsesdempende og smertestillende medikamenter (NSAIDs) som brukes mot for eksempel slitasjegikt

• Vanskelig å spise frokost
  Medisiner mot blant annet angst, uro, depresjon og søvnmangel (psykofarmaka) kan gjøre bruker trøtt og muskelsvak, spesielt om morgenen og hvis dosen er noe høy. Dette medfører trøtthet og muskelsvakhet som påvirker lyst og evne til å spise

• Munntørrhet
  Kan komme av vanlige medikamenter som forskrives mot inkontinens, Parkinsons sykdom, angst, høyt blodtrykk, vanndrivende medikamenter, antidepressiva og antihistaminer (allergitabletter). Munntørrhet er en mulig bivirkning av over 500 medikamenter og kan gi smerter og ubehag når man spiser

• Dårlig appetitt, ubehag og kvalme
  Kan blant annet komme ved bruk av sterke smertestillende medikamenter (opoider), noen typer antidepressiva og medikamenter mot Parkinsons sykdom og hjertesvikt (digitalis). Metformin, et vanlig virkestoff ved behandling av diabetes mellitus type II, har en direkte appetitthemmende effekt. Mange medikamenter kan gi kvalme. For eksempel opoider, det vanndrivende medikamentet Spirix (spirinolacton) og digitalis (lanoxin)

• Forstoppelse
  Kan blant annet komme ved bruk av sterke smertestillende medikamenter (eks. opoider som morfin og tramadol), jern, kalsium og syrehemmende medikamenter. Les mer om kosthold ved forstoppelse her

• Endret smaks- og luktesans
  Både redusert og endret smaks- og luktesans kan oppstå som bivirkninger av flere medikamenter. Rundt 200 legemidler er forbundet med smaksforstyrrelser. Eksempler er medikamenter mot Parkinsons sykdom (levodopa), høyt blodtrykk og hjertesvikt (ACE-hemmere), høyt kolesterol (statiner), søvnvansker (zopiklon), giktmedisin (allopurinol) og øyedråper mot grønn stær

Les mer om bivirkninger av medikamenter i Felleskatalogen